Feliz navidad!

Vi vil oenske alle der hjemme en riktig god jul! Her i Bolivia har vi fortsatt litt problemer med aa finne julestemninga, det foeles som vi er paa sommerferie og blir stadig overraska over aa stoete paa julepynt i butikkvinduene. Men julematen er kjoept inn, saa i morra blir det julemiddag her med tre jenter fra Nederland. Det blir lite snoe, julekaker og ribbe, men tror vi skal faa en hyggelig julekveld allikevel!


Den stoerste julekrybba jeg har sett noen gang, den staar i en park midt i sentrum av Sucre


Denne butikken kan by paa det meste av julepynt!


Her har vaskeriet pynta til jul...


Her bor julenissen!

Hverdagsliv

Siden sist har det egentlig skjedd relativit lite her i Sucre. Blir saann naar man er paa et sted saapass lenge... Vi har hatt hver vaar runde med omgangssyken (skylder paa barna paa barnehjemmet), og ellers trent og jobba paa hverdagene og provd aa faa med oss de viktigste turistattraksjonene i helgene. Trives fortsatt veldig bra paa jobb, og Sucre er fortsatt en veldig trivelig by, men de fleste vi har blitt kjent med har reist videre og det er greit at vi bare har halvannen uke igjen her. Julestemning er det relativt daarlig med, saann bortsett fra glorete julepynt rundt omkring i byen, men det blir nok en brukbar julemiddag sammen med tre jenter fra Holland.




Utsikt fra kirken; Sucre er hvit!

Som sagt proever vi aa faa med oss noen attraksjoner, og i helga fikk vi gjort unna hele tre stk. Paa loerdag dro vi foerst til Mercado Campesino, et stort marked i utgangspunktet for de lokale. Her har de alt! Frukt og groennsaker, sekker med pasta/ris, klaer, sko, toalettsaker og ikke minst masse kjoett i ulike former og fasonger (blant annet hele grisehoder og annen snacks). Etterpaa besoekte vi en kirke, Iglesia de la Merced (er saa mange kirker her, saa maa faa med oss noen), med kjempefin utsikt fra klokketaarnet. Paa soendag dro vi til et slott ca 15 min busstur utenfor byen. Hvis vi husker rett var paret som bodde der i utgangspunktet ikke kongelige, men de var saa snille, og tok til seg en haug foreldreloese, at de fikk titlene prins og prinsesse. Slottet var ganske annerledes enn slott i Europa, og saa egentlig ut som det var lagd av plastikk og passet best i Disneyland, men det ble faktisk bygd paa slutten av 1800-tallet.


Playmoslottet til prinsen og prinsessa som ikke var prins og prinsesse





Kjoett som ligger og koser seg i sola


Frukt er i hvertfall ikke vanskelig aa faa tak i her!

Den siste uka har vi ogsaa vaert ivrige kinogjengere, er saa greit naar det koster en tier, saa litt kulturelle har vi vaert!

San Juan de Dios

Naa har vi jobbet paa barnehjemmet San Juan de Dios i to uker, og trives kjempebra! Barnehjemmet er, som nevnt foer, for barn fra 0 (hun minste, Lilliana, var faktisk bare 10 dager gammel da hun kom inn forrige uke) til 5 aar, men vi har kun holdt oss sammen med de under 2 aar. Vi leker med dem, gir dem mat/melk, skifter paa dem, legger dem om kvelden og koser med dem. De stoerste barna har laert seg at man ofte faar viljen sin naar man graater, men ellers er alle ungene skikkelig soete! Hittill har vi kun jobbet om ettermiddagene, men det er mulig vi tar noen hele dager i jula, om det er faa voluntoerer.


Alle barn liker kjeks!


Bleieskiftarbeiere!


Karianne og Juan paa 3 mnd.

Barnehjemmet blir drevet av tre nonner, og det er veldig gode forhold der, ihvertfall til aa vaere i Bolivia. Barna faar rene klaer hver dag, blir badet hver morgen, har relativt mye leker og faar den maten de trenger. Har hoert at det har vaert problemer med den offentlige stoetten i perioder, men det har heldigvis ikke vaert noe matmangel mens vi har vaert her. Stedet er naermest avhengig av voluntoerer, og stort sett er det bare vi som er sammen med barna naar de leker. Nonnene har nok aa gjoere virker det som, men ei av dem er alltid tilstede naar barna spiser, skal legges osv. Det er ogsaa en lege paa huset daglig, noe som har vaert noedvindig den siste uka siden mange av barna har vaert syke med feber. Da blir det noedvendigvis mer grining og sutring, men det er veldig koselig naar barna kommer krypende for aa sitte paa fanget...
Selv om barna har det etter forholdene bra, har de ikke alltid penger til det de kunne trenge av mat og annet (spesielt er behovet for morsmelkerstatning stort), sa hvis noen av dere som leser dette har lyst til aa gi en donasjon er det bare aa sende oss en mail (kariaru@online.no eller martego@stud.hist.no).


Baby-kroken.


Maite poserer for fotografen!

Gravplassen i Sucre

Gravplassen i Sucre er noe for seg selv, og verdt et besoek. Det er ganske annerledes enn gravplassene i Norge. I Sucre (250000 innbyggere) finnes bare en kirkegaard, saa den er rimelig stor. For aa spare plass, har de bygget store vegger, som nesten ser ut som store hus. Der putter de inn kistene i hull i veggen.

Noen kommer fra saa fine familier at familiene har sine egne smaa kapell der de blir gravlagt.

Ikke alle har raad til aa bli gravlagt paa den "fine" delen av kirkegaarden, fordi det koster 1000 norske kroner i aaret, noe som er veldig mye penger her. De som ikke har saa god raad blir gravlagt i den borteste enden paa kirkegaarden, tett i tett.

Og saa finnes det de som ikke har raad til aa bli gravlagt her heller... Jeg har aldri tenkt paa muligheten for aa ikke ha raad til aa bli gravlagt, men det er faktisk en mulighet her.